17.mai, bussjåfør som stikker av, og dansing utenfor kirka

http://www.getjealous.com/getjealous.php?action=playmovie&movie_id=18156&go=carina.moen - Video fra 17. mai! Her kan dere i tillegg sjekke ut Carina sin fine blogg :)

Hmm... Hvor skal jeg begynne....? Nå har det skjedd endel. Fra 17. mai til i dag 27. mai har vi hatt fri, og fått mulighet til å reise. Nesten hele gjengen dro til ambassaden i Managua på 17. mai. Det var veldig gøy! Det var vel egentlig ikke på ambassaden, men hjemmet til ambassadøren. Det var utrolig fint! Først var det endel taler, noen på norsk og noen på spansk. Og så var det noen barn fra den svenske skolen i Managua som sang for oss. De var ganske søte.. men de sang på svensk da, hehe. Etter det gikk vi i tog rundt og rumdt i hagen, kjempemoro! Så fikk vi pølser, is og kaker. Til slutt var det forskjellige leker; kaste ball på kjegler, sekkeløp og tautrekking. Vellykket feiring :) Vi ble i Managua den natten fordi vi skulle jo ut og reise omtrent alle mann, og alle busser og fly går derfa.

Nå skal jeg skrive noe litt forvirrende, så vær forberedt. Min egentlige plan for friuka var å reise til Costa Rica, til et sted som heter Monte Verde. Men så kom en og sa at hun ville dra til Guatemala, og da sa jeg at det ville jeg også. Men denne jenta fant ut at hun ikke hadde nok penger. Da hang jeg meg på Costa Rica-folka igjen. Jeg visste ingenting om dette Monte Verde-stedet, men etter jeg leste litt om det fant jeg ut at det var i regnskogen.. Hørtes ikke så fristende ut. Og jeg har ikke malaria-tabletter. Dette var to dager før avreise. Jeg ombestemte meg, og sa jeg skulle bli med til Corn Islands. Corn Islands er to øyer på Nicaraguas østkyst. Dette var ikke noe jeg brant veldig for.. For disse øyene er veldig stille. Strandliv er det som foregår der. Jeg syns det blir litt kjedelig i lengden. Men jeg tenkte at kanskje jeg fikk gjort mye lekser der, så dette var min plan. Det jeg egentlig hadde lyst til var å reise til Guatemala. Min romkamerat (venninne?), Carina, skulle reise dit, men jeg hadde fått inntrykk av at hun ville reise alene. Derfor turte jeg ikke helt å spørre henne. Men jeg fant ut at hun ikke hadde noe i mot om jeg ble med. Jeg bestemte meg for å bli med henne 10 minutter før vi kjøpte bussbilletter. Hun skulle nemmelig først til Utila i Honduras med Ole og Kenneth.

Kl. 05 dagen etterpå satte vi oss på bussen til San Pedro i Honduras. Jeg visste enda lite om hva planen var. Etter et par timer på bussen spurte jeg hvor lang tid bussturen skulle ta. Svaret var 12 timer.. hehe. Vi kjørte nesten gjennom hele Honduras. Mye flott natur der! Ganske merkelig, men det tok ikke lang tid etter vi krysset grensen til Honduras at vi så forskjeller. Det er veldig grønt der. Masse fjell. Nicaragua har også flott natur, men det er litt brunere der og mye søppel mange steder. At landet er hakket rikere så vi også. I Nicaragua er det mange hus/hjem som egentlig ikke er noenting.. Mye kreativitet ute på gang når det gjelder hva man kan bygge hus av; papp, søppelposer, plankerester ect. Gjerne alt mikset sammen. I Honduras var det mer ordentlige hus. Bussturen gikk egentlig ganske fort, men jeg hadde et problem; magen min var litt dum.. En ting jeg ikke hadde tenkt på var å ta med dopapir, og det var det vel på omtrent ingen av doene på pausestedene som hadde det. Heller ikke på doen på bussen. Den manglet i tillegg lås.. så dette var litt ekkelt..

Vi overnattet i en by som heter Ceiba. Fra den byen tok vi båten til en øy som heter Utila. Carina og jeg skulle bare være der noen få dager, mens Ole og Kenneth skulle ta dykkelappen. Denne øya er vel egenltig dedikert til dykking. Carina og jeg var omtrent de eneste som ikke dykket der. Men vi snorklet da, og det var fint. Også hadde vi ferie :) Virker forrsten som at denne øya holder på å bli kolonisert av nordmenn. Det var så mange norske jenter der! Ganske rart, på denne lille øya i Honduras er det masse norske jenter, men ingen norske gutter og ingen svensker eller dansker. Hmm.. Var ganske uvant å være på et turiststed. Jeg fant ut på denne turen at jeg har blitt ganske glad i León :) På Utila var den fineste baren jeg noen gang har sett! Alle bildene ble ganske dårlige, men jeg kan prøve å besrive. Det var som Wonderland. Baren var bygget oppe i et tre. Derfra gikk det en brod som førte til tunneler, trapper.. mye rart.. Alt var dekorert med skjell og glass i masse farger. Utrolig fint. Det er 15 år siden de begynte å bygge Treetanic som det heter, og de er fortsatt ikke ferdige. Vi kom til Utila lørdag 19. mai, og Carina og jeg dro derfra tirsdag morgen.

Første resiemål var nå Cupan Ruinas ved grensen til Guatemala. Vi tok en buss som skulle gå direkte til Copan, men skulle stoppe en stund i San Pedro. Da bussen hadde kommet seg til San Pedro drev sjåføren og kjørte rundt og rundt.. Kjørte forbi de samme stedene flere ganger. Etter en stund innrømmet sjåføren at han ikke visste hvor busstasjonen var. Med litt hjelp fra folk på gata fant han etterhvert fram. Omtrent 15 minutter etter vi hadde kjørt fra San Pedro stopper plutselig bussjåføren bussen, går ut, løper over veien og tar en taxi! Dette var helt sykt.. Nå var det bare Carina, jeg og en annen dame på bussen. Carina og jeg hadde ikke peiling på hva som skjedde. Etter omlag 20 minutter kommer han tilbake med en 3 meter lang stang som han tydeligvis hadde glemt. Rar opplevelse. Vi kom oss hvertfall til Copan Ruinas den kvelden. Vi fikk lagt oss inn på et koselig hotell, og fikk en varm dusj for første gang på to måneder! Også var det tv der! Også for første gang på to måneder :) Dagen etter så vi på Maya-ruiner som er det som trkker turister til dette stedet. Det var interessant og spennense.. Men veeeeeldig varmt. Samme dagen tok vi buss til Antigua i Guatemala.

Antigua kunne ligne litt på León, bare finere og bedre bevart. Også var det mange indianere ute og gikk i gatene. Har ikke sett en eneste indianer i Nicaragua. Veldig koselig by, men i tillegg veldig turistby. Mye var lagt opp for turisme. Vi la oss inn på enda et koselig hotell. Hjemmekoselig er nok den riktige beskrivelsen. Det var syv rom og tre bad. Og en koselig familie som bodde der. De var litt besatt av å brette svanelignende kanter på dorullen sekundet etter noen hadde vært på do og ødelagt den forrige svanen. Dette ble litt irriterende etterhvert. Den første dagen så vi oss om i byen. Så på fine kirker og sånn. Også dro vi på et kjempestort marked! Var som en labyrint! Vi kjøpte oss et skjørt hver og genser. Genser var nemmelig noe jeg ikke hadde pakket, og Antigua var veldig kalt i forhold til León. Også har vi kjøpt oss nok smykker til å åpne smykkebutikk..

Fredagen og lørdagen hadde vi privattimer med hver vår spansklærer. Fem timer begge dagene. Det var veldig slitsomt. Man konsentrer seg jo veldig når man skal snakke spansk, og jeg er i tillegg ganske dårlig. Men det var nok nyttig med disse timene. I gruppetimene i Nicaragua sier jeg ingenting hvis det ikke er apsolutt nødvendig. Og da består det som regel av kun ett eller to ord. Nå fikk jeg bevist for meg selv at jeg faktisk greier å snakke litt spansk. Forresten så er det mange som drar til akkurat Antigua for å lære seg spansk. Her bor de i vertsfamilier og har privarundervisning med egen lærer fire timer daglig. Disse lærer omtrent det vi lærer etter tre måneder på bare to uker. Men jeg tror ikke vertsfamilie er noe for meg. Jeg trives så godt på Casa Iguana (huset jeg bor i). Også er det ingenting jeg skal bruke spansk til. Denne turen tar jeg mest for å oppleve nye ting. Ellers i Antigua spiste vi vi myyye... Mye usunt.. Fra og med i morgen, mandag, skal vi bare spise sunt :) For nå føler jeg meg som en ballong fylt med poteter.

Jeg kom plutselig på at jeg var i San Juan del Sur for noen uker siden. Dette stedet ligger sør i Nicaragua ved grensen til Costa Rica. Det er det meste populære turiststedet. Dette bildet er fra fisketuren vi ble med på der. Fisketuiren var superhyggelig. Ellers var langhelgen litt så som så. Jeg irriterte meg over de amerikanske turistene der.. De snakker så høyt! Mange rike amerikanske tenåringer som roper til hverandre på resturanter. Men en ganske artig ting som skjedde der var at vi danset utenfor kirken kl. 04:30 om natten. Sånn skjedde dette: Jeg hadde gått inn på rommet mitt for å legge meg. Fem minutter etter at jeg hadde lukket døra hører jeg plutselig kjempehøy korpsmusikk ute i gata og raketter! Kl. halv fem om morgenen! Dette er egentlig litt typisk Nicaragua. De er glad i å skyte raketter.. Uten noen annen grunn enn at de har mulighet.. så derfor gjør de det. Men hvertfall, jeg gikk ut døra for å se hva som foregikk. Jeg fant ut at det var utenfor kirken. På vei dit møtte jeg de andre medstudentene mine, og vi danset utenfor kirken til musikken helt til sola stod opp. Da begynte små nicaraguanere å piple ut fra hjemmene sine for å dra på jobb. Vi fant ut at det var på tide å legge oss. Så sånn var det :)

Hvertfall, det var det! Har ikke skjedd så mye mer tror jeg.. Takk for hyggelige kommentarer forrsten! Jeg elsker å få kommentarer :) Moro å se hvem som leser bloggen! Stor klem!

Bondegård og krokodillesafari

Fredag 4. mai dro vi alle til en gård like ved en by som heter Matagalpa. "Vi" vil si 17 norske studenter, en svensk student, kjæresten til en av studentene som kommer fra Elsalvador, spansklæreren, læreren i latinamerikanske studier, feltsjefen, hjelperen til feltsjefen, og bussjåføren. Vi var der fra fredag til søndag. Vi ble fortalt at turen skulle ta 4-5 timer, men den tok 7.. Det var mye dårlige veier, og bussen vår, en gul BlueBird, er ikke av den raskeste sorten, bare i nedoverbakker. Matagalpa er en fjellby, så på denne veien fikk nok ikke den stakkars bussen vist hva den er god for, hehe.

Vi kom fram i 21-tiden, og det tok ikke lang tid før vi merket hva slags rart sted vi hadde kommet til. Insektene var gedigene!! Med engang vi var fremme løp jeg på do. Midt i gjøremålet midt kom en flyvende bille på størrelse med et hønseegg flyvende rundt hodet midt! Og jeg skrek og skrek, for jeg kunne jo ikke løpe ut med en gang med tanke på at jeg satt jo på do. Jeg kom meg ut etterhvert, og vi fant ut at dette var noe vi bare måtte vende oss til. Det som var litt ekkelt var at de var så glad i å sette seg på oss.. De var ikke farlige da. Disse store billene var noen rare insekter som lever i mange år under jorda, også kommer de opp én gang hvert tiende år i én dag for å formere seg. Det var et konstant bråk fra insektene..

Dagen etter fortalte eieren av gården litt om gården. Det er en økologisk gård. Jeg var litt dårlig til å følge med, så jeg kan ikke fortelle så altfor mye om det. Det er mye som blir litt kjedelig å høre på når det blir brukt tolk. Gården var hvertfall økologisk. Den hadde mange dyr og en kaffeplantasje. Også får turister bo der.

Vi fikk se mye rart der! I trærene bodde det brøleaper, de lager rare lyder. Også så vi dåvendyr, men det var på så lang avstand. Det jeg så og greide å få bilde av var en gråaktig pelsklump i et tre. Grisene de hadde var så svære og feite at de knapt greide å bevege seg! De var så utrolig store! Dessverre ser de ikke noe store ut på bildene jeg har.. Ingen ville hoppe over og bli tatt bilde av med dem, hmm... Etter vi hadde blir vist rundt på gården, dro vi til en foss og badet. Det var deilig å endelig få en dusj med litt trykk i, selvom dette var vel i meste laget. Dusjene vi har hjemme er bare kaldt vann (ikke det at vi trenger varmt) og kjempedårlig trykk. De er i sånne boder, og hvis mer enn to stykker dusjer samtidig forsvinner vannet. Da må man nøye seg med bøtta med vann og øse som står inne på dusjen. Merkelig nok savner jeg faktisk ikke engang dusjen hjemme. Men hvertfall, tilbake til turen. Det var herlig å bade. Etter det dro noen av oss og re på hester. Jeg liker veldig godt å ri, har lyst til å gjøre mer av det. Men disse hestene her syntes jeg bare synd på. De var jo så slitne og daffe.. Det er jo ikke noe gøy å ri på en hest du merker ikke vil bli ridd. Den var bare lei seg.

Den kvelden var det fest fra kl 19 til 04. Det var kjempegøy! Jeg er her med en utrolig fin gjeng, og vi har det veldig moro sammen. Vi får et litt annerledes forhold til lærerene her også når de også er med på festen. Dagen etter var det frokost kl. 07, og avreise kl. 09. Det var en litt annereldes, litt mer sliten gjeng som dro hjem på søndagen enn den som hadde kommet opp på fredagen. Vi stoppet innom en sigarfrabrikk i en by som heter Esteli. Alle utenom meg og en annen kjøpte sigarer..

I går, onsdag, var seks av oss på krokodillesafari. Det var deilig å komme seg på båttur. Vi så mange så krokodiller, og en kjempestor en! Den var sånn ordentlig, sånn som Steve Erwind engang i tiden pleide å fange. Merkelig nok var det ikke skummelt i det hele tatt. Nå kjenner hvertfall dere der hjemme en jente som har både vært på en vulkan, sett brøleaper og dovendyr, og sett krokodiller :)

Denne helgen har vi langhelg sånn at vi kan reise litt. Jeg og noen andre skal til et sted som heter San Juan Del Sur. Det er visst et surfested. Jeg vet ikke så mye om det, jeg bare hang meg på. Jeg brukte veldig lang tid på å bestemme om jeg skulle dra til Granada eller San Juan. I sånne situasjoner merker jeg hvor uselvstendig jeg er. Jeg har store vansker for å greie å avgjøre ting på egenhånd. Men nå skal jeg hvertfall til San Juan. Granada er en annen koloniby i Nicaragua, men den skal være litt finere enn León. Også er den rett ved sjøen. Men jeg kan dra dit en annen gang. Ellers starter vi med "prosjektuke" også kalt "friuke" fra 17. mai. En venninne av meg her har snakket om et sted i Costa Rica som høres veldig fint ut. Kanskje det blir det. På 17. mai skal vi på ambasaden i Managua (hovedstaden). Spansklæreren hintet til at det kanskje kom til å blir kjedelig, men det blir vel det man gjør det til. Vi kan jo lage litt stemning der :)

Dette tror jeg var alt jeg hadde å oppdatere dere med. Forresten så var det en som la igjen en kommentar og spurte om jeg foret de tynne hestene. Jeg vet ikke hvem dette mennesket er, men jeg har ikke foret dem nei. Det er ikke så mye gress på bakken her, hehe. Også ser jeg de fleste av dem mens vi sitter på skolebussen på vei til stranden.

Er det noen som lurer på noe mer? Noe dere vil jeg skal skrive om i neste innlegg?

Stor klem til dere alle!