Bursdag, midtsommar/st. Hans, og en skremmende nær eksamen

En trøtt Christine mottar blomster på bursdagen sin



Ikke trøtt lenger, og gjør lekser på bursdagen sin

Syv søte skandinaviske blomsterkransjenter på midtsommar/st.Hans

Meg og Mie

Bassenget på det hotellet vi hadde festen

Uvitende om hvor mye klokka er våkner jeg av raketter, og tenker; ja, ja.. det er farsdag i dag.. De får vel gjøre det de liker best, å skyte opp raketter. Sovner igjen. En ulende alarm utløses, jeg våkner og spør Carina om klokka er 07 eller 12, for denne alarmen går hver dag kl. 07 og 12. Hun kaster et litt dumt blikk på meg og sier at klokka er 07. Sovner igjen. Drømmer om at jeg er i matbutikken og skal kjøpe sjokolade, dette er ikke tull engang. Jeg drømte faktisk at jeg vurderte Kinderegg eller vanlig sjokolade. Våkner av noen veldig søte syngende jenter gående i et tog inn på rommet mitt. De har et fat med Kinderegg, pannekaker, frukt, og juice. Klokka er 08 søndag morgen 24. juni, og jeg har verdens største smil om munnen! Lenge siden jeg var så glad, kjempeglad var jeg! At det går ann å være så søte som de var :) Vi sitter rundt/i sengen min og spiser. Pannekakene var utrolig gode, bedre enn de vi noen ganger får til frokost her. Like etterpå kommer det plutselig en gedigen blomsterbukett på døra! Den var kjempefin, og den var fra Anne og Lasse. Helt utrolig! Denne dagen startet med overraskelser kan man si. Rakettene fortsatte utover resten av dagen, for det var jo farsdag. Selvfølgelig skal de kunne nyte litt ekstra smelling på en dag som det.

Fra sånn klokka 10 eller 11 til klokka 17 satt jeg og noen andre på et hotell som heter Hotel Convento. Der gjorde vi lekser. Veldig rolig der, man får ofte gjort mer lekser der enn på Casa Iguana. På casaen er det alltid noe som distraherer, også er det så varmt og bråkete. Sånn 18-19-tiden dro vi og spiste på en fin resturant, før vi dro på kino. Vi så Shrek 3 på spansk. Den var morsom! Forresten fikk jeg faktisk gaver! Fikk tilsammen fem Kinderegg, en hengekøye, smykker og hårstrikker. Åh, alle var så snille. Det var en veldig, veldig fin dag :) Men året mitt som 20-åring har blitt snytt for åtte timer.. Nicaragua ligger åtte timer bak Norge.

Sånn dette var endel om bursdagen min. Andre ting som har skjedd er egentlig ganske lite. På fredag hadde vi midtsommar/st. Hans-aften-feiring, vi har en svenske blant oss skjønner dere. Vi feiret på et fint hotell litt utenfor selve byen Leon. De hadde et svært badebasseng, mange badet.. Men ikke jeg. De fleste jentene hadde kjøpt seg blomsterkranser, men ikke jeg. De klødde og var dyre.. Men veldig fine! Ellers satt vi på et bord under stråtak, og fra lampen i stråtaket falt det mange insekter. Vi fikk servert middag, dessert, øl, brus og selvfølgelig rom. Det var som alltid hyggelig! Vi måtte forlate hotellet kl. 12, da dro vi til det huset lærerene bor i. Der tok festen en litt typisk norsk nachspielending. Dagen etter dro jeg og et par andre tilbake til hotellet og badet, gjorde lekser, og spiste lunch.

Dette var egentlig alt som har skjedd. På skolen er det mye snakk om eksamen, som det bare er litt over en uke til nå.. Uff av meg.. På muntlig i spansk skal vi helt sikkert snakke om Kosei. Kosei har vi fulgt i hvert eneste kapittel i spanskboka, Rápido, rápido (Fort, fort). Han er en japansk gutt som flytter til Barcelona for å bo med kjæresten sin, Monica. Pero, donde está Monica? Hun møtte aldri opp! Spennende historie skjønner dere. Ellers har vi hatt to bøker på pensum som vi kanskje må snakke om; Lola Lago og Frida. De bøkene var kjedelige.. Også den friuka vi hadde for en liten stund siden var egentlig prosjektuke, så vi skal kanskje snakke om prosjektet vårt. For meg er det litt vanskelig, jeg har ikke noe prosjekt å snakke om. Man skulle velge seg et tema blant noen alternativer, finne ut om det, og muligens snakke om det på eksamen. Men jeg greier vel å sette sammen et eller annet. Ellers er det utdeling av eksamensoppgaver i latin amerikanske studier 6. juli. Da får man velge mellom tre alternativer. Oppgaven skal leveres tre uker senere. På kvelden den 6. juli er det avskjedsfest, og flyet mitt går fra Managua 07 morgenen etter. Det vil si at jeg må dra fra Leon kl. 04. Får vel ta det litt med ro på den festen. Jeg hadde egentlig planlagt å bytte til et fly som flere andre skal ta litt senere på dagen, men å bytte billett viste seg å være vanskelig. Og jeg fant ut at det egentlig var litt unødvendig å flytte billetten bare noen timer. Det som er, er at jeg ikke er så glad i å fly alene.. Finne fram på flyplasser og sånn, men det går vel som regel bra. Jeg er hjemme 8. juli kl. 11 på Gardermoen. Det blir moro å komme hjem :) Men nå må jeg nesten gå. Carina vil ha meg til å danse salsa med henne. Hun har nemmelig lært seg noen trinn hun ikke vil glemme.. Jeg har sluttet på salsa forresten. Dette er nok mitt nest siste innlegg her. Jeg skrev egentlig at det var mitt siste, men det syntes Renate var teit. For hun ville vite om hjemreisen min. Renate skal til Chile. Sees snart! Hasta pronto! http://www.getjealous.com/getjealous.php?action=playmovie&movie_id=21034&go=carina.moen video fra festen hvor vi synger Christo ya nacion, yndlingssangen vår her, eller den sangen vi faktisk kan :)

Litt om litt av hvert

Jentene på konsert

Skoeungdommer som feirer ett eller annet i gata. Dette skjer ganske ofte. Da har de faner, trommer, slagord og jenter som danser.. det bråker, men gøy å se på :) dette er fra rett utenfor huset vårt

Skillpadden som bor i huset vårt..
Fra noche cultural, leser du resten av bloggen finner du ut hva det er for noe ;)

Jeg har bestemt meg for å lage en liste over rare ting i dette landet. Dette er 10 rare ting i Nicaragua:

1. Når nicaraguanere skal peke, peker de med underleppa i stedet for med fingeren. Ganske rart. Det ser ut som at de skal kysse. Jeg kan vise dere når jeg kommer hjem.



2. Det finnes bare én type gyngestol, og denne gyngestolen har de fleste. Den gyngestolen er overalt!



3. Alle som har en sekk, har en JanSport-sekk. Nå har jeg også det, for jeg trengte en sekk..



4. På supermarkedet får du aaaaaldri pakke varene dine selv.. og hvis det ikke er noen pakkegutt der, begynner kassadamen å pakke for deg i stedet for å ta neste kunde.



5. Du ender lett opp med tre poser hvis du har handlet på supermarkedet: en med den ene flasken med vann du kjøpte, en med en ting som ikke er mat, f.eks et håndkle, og en med mat.. og alt dette kunne helt fint få plass i én...



6. Det er aldri fre her.. Raketter blir skutt opp til alle døgnets tider, det er så irriterende!!! Også fuglene lager veldig mange høye, rare lyder.. og de slutter aldri!!! Det er en fugl utenfor rommet mitt som pleier å henge seg opp hver morgen.... den synger de samme to notene om og om igjen.



7. Det finnes en egen konjuktivform i språket som er slik: noen har f.eks invitert deg med på et eller annet, også kan du svare ja med denne konjuktivsformen, men da skjønner alle at du ikke kommer.



8. Når biler tuter på deg hvis du går over gata betyr det 90% av gangene at den ser deg og at du kan gå over, ikke at den vil ha deg vekk. Tok en stund før jeg skjønte dette. Tuter de på deg mens du går på gata er det bare fordi du er en hvit jente, noe de synes er så uuutrolig festelig..



9. Det er ikke et unormalt syn i matbutikken å se kunder som f.eks fyller opp hele vognen sin med kålhoder eller med bokser med CornFlakes eller lingnende. I går så jeg en som hadde fylt hele opp med sånne små juice-kartonger med sugerør.. En annen gang så jeg en dame som hadde 24 flasker med sånne ekstra store flasker med Pepsi. Jeg stirret ganske mye, også forklarte hun at det var for morsdagsfeiringen.. men allikevel da.... hun kjøpte jo ikke noe annet.



10. Det virker som at alle kjeder seg hele tiden.. de som jobber i butikk og andre steder. De bare står der og ser trøtte ut.. Og hva er greia med å sitte i en plaststol utenfor huset sitt og stirre på de som går forbi?



Ja, dette var litt om det som foregår i dette landet. Jeg begynner å få hjemlengsel, det er mange ting jeg er litt lei av, og mange ting jeg savner hjemmefra. Jeg trives fortsatt da, ikke misforstå! Jeg vet ikke om jeg har fortalt om hverdagen her. Det kan jeg gjøre nå. Huset vi bor i heter Casa Iguana. Det har dette navnet fordi det bor iguanaer i trærne her. De er ikke skumle, de er veeeeldig sky. Ellers bor det skillpadder, firfisler, flaggermus, en rotte (som nå har blitt fjærnet), skorpion (også fjærnet), masse fugler, og en katt jeg aldri har sett. Huset har blitt eid av Somoza, en tidligere diktator. Det har én etasje. Hadde jeg sett det ovenifra ville jeg tro det hadde sett ut som et digitalt åttetall (firkantet). Huset har bare tak på sidene, og over kjøkkenet som er i midten. Det har to hull, hvor det er hage. Det er vanskelig å forklare, men man er ikke inne selvom man er inne. Bare når man er innepå rommene. Det er ikke noe bad her. Men båser med doer og dusjer, og en vask sånn litt omtrent i hagen. Det er to kjøkken, ett til oss og ett til de som jobber her. Utenfor kjøkkenene er det en bar man kan få kjøpt vann, øl, brus, potetgull og sjokolade. Utenfor der igjen er det spisebord.



Vi står opp kl. 06 hver dag. Dusjer, og så spiser frokost. Frokosten får vi servert. Den er enten eggerøre, bønner og ris, toast, pannekaker (min favoritt), eller havregrøt (blir alltid skuffet når det er havregrøt). Vi får alltid frukt ved siden av, kjempegodt :) 07:30 tar vi enten bussen til stranda, eller går til grammatikkforelesning, 15 min gåavstand. Har vi grammatikk, tar vi bussen til stranda etter det. På stranda har noen grupper undervisning, og de andre fri mens de venter eller er ferdig. Dette er en yppelig mulighet for å gjøre lekser, men det pleier ikke jeg. Jeg går heller turer på stranda. Enten sammen med noen, eller med musikk i ørene. Det er lett å glemme seg bort når man går her. Har ofte hendt at vi har kommet tilbake og funnet ut at vi har gått i 1 1/2 time. Etter de skumle hundene har jeg blitt litt paranoid også.. Kl. 12 er det lunch. Den er kjempegod 90% av gangene. Jeg tror vi aldri har fått det samme to ganger. Kl. 15 eller 13 tar vi bussen hjem. Da pleier jeg først sette meg på dataen. Så drar jeg kanskje og handler, eller til vaskeriet med klær, eller bare sitter på dataen ekstra lenge. Planen er alltid å få unnagjort lekser, og planen blir en gang i blant gjennomført. Tre ganger i uka er det salsa, men jeg har vel nesten sluttet nå. Betalt for en ny måned, men jeg har et hemmelig prosjekt på gang som tar endel tid. Noen ganger ser vi film på kvelden. Vi har en prosjektor også enstor vegg, så det blir litt kino.. bare at vi må sitte i gyngestoler... Middag spiser jeg sjeldent på hverdagene. Lunchen er jo så stor. Derfor spiser jeg lunch til middag på en måte. Hver tirsdag er det noche cultural. Det vil si at det er et eller annet kulturelt på gang i huset vårt. Vi har hatt forelesniger om diverse ting, tradisjonelle forestillinger, og matlaging av tradisjonett mat. Hver onsdag dar vi på konsert på Olle Quemada (vet ikke om det skrives sånn.. Jeg pleier bare å uttale det veldg fort, for jeg vet ikke helt hva det heter). I helgene er det latskap og litt leksegjøring på gang. Fredag eller lørdag drar vi som regel ut. Men tinger er at vi har egentlig ikke hatt så mange helger her i León før i det siste. Så vi har ikke noen ordentlig rutine i helgene.



Denne uken har det ikke skjedd noen ting, så jeg har ikke noe mer å fortelle :)

Regnvær, strandfest, sinte hunder, og litt om skolen

Hmm, tenkte det kanskje var på tide å oppdatere igjen, selvom det ikke har skjedd så mye. Jeg har ikke vært på noen reise eller lignende. Det har gått for det meste i skolearbeid og latskap.

Første uken etter jeg kom hjem fra Guatemala regnet det som jeg aldri har sett maken til. Det lynte og tordnet helt vilt hver dag i fem dager. Har aldri hørt torden i nærheten av sånn som dette var. Og regnet, det plasket ned.. Det er vanskelig å beskrive, men det regner aldri på denne måten hjemme i Norge. Dette været var helt unormalt for årstien. Det kom visst av en eller annen orkan som hadde vært i Mexico uken før. Nå er hvertfall været fint igjen :)

Vi skulle egentlig ha en strandfest fredagen i den uken med regn. Den ble gjort om til pizzafest i stedet pga været. Også dro vi på et stort diskotek like utenfor byen etterpå. Der var det nesten helt tomt, kanskje på grunn av været.. jeg vet ikke.. Vi hadde det hvertfall veldig koselig med pizza før vi dro ut. Strandfesten hadde vi fredagen som var i stedet. Den begynte klokka 12 om dagen. Vi badet og solte oss. Men strømmen og bølgene i havet var i det sterkeste laget. For å komme meg opp igjen måtte jeg bruke alle mulig krefter i hele kroppen min.. Trodde nesten jeg ikke skulle greie det. Var supersliten da jeg kom på land. En jente måtte få hjelp av badevakten. For å se det på den positive siden, så fikk endelig han vakten noe å gjøre. Han pleier jo bare å sitte i skuret sitt hver dag i åtte timer og stirre ut i lufta. Nå har han ikke engang et skur lenger, det ble ødelagt av uværet.. stakkars..
Men festen fortsatte hvertfall med grilling av et dyr som har et navn som høres litt ut som noe som muligens kan være "peliguay". Det er en sau som ser ut som en liten geit med hundehale. Det smakte som sauekjøtt. Ganske godt. Så hadde vi leker. Vi var tre lag. Det var svenske-tjeien som lagde lekene, og de var som følgende: sekkelöp, ballongleken, mariekextevling, norsk fylla, og sangtevling. Laget mitt kom på siste plass. I mariekjekskonkurransen skulle det være en deltager fra hvert lag. Jeg meldte meg frivillig! Leken gikk ut på å spise en pakke med mariekjeks fortest mulig, og etterpå greie å plystre Lisa gikk til skolen. Jeg tenkte at dette ville være lett. Jeg har en stoor munn, og er flink til å spise fort.. men konkurrentene var harde, de var to store gutter, så jeg kom på andre plass. Men jeg er fornøyd, det var jo den eneste konkurransen laget mitt ikke kom på siste plass i :) Alle lekene var uansett morsomme! Vi tenkte bål på stranda etetrpå. Noen spilte gitar og sang, andre, deriblant meg selv prøvde å få igang indianerdans rundt bålet.. Det var av en eller annen grunn ikke så populært.. hmm.. Vi dro fra stranda i 21-tiden. Dro hjem, dusjet, så dro på det lokale diskoteket, Don Señor. Hele denne dagen var veldig, veldig morsom.

Lørdag morgen dro jeg og tre andre til Managua og shoppet. Veldig fint kjøpesenter der. Det er ikke så mange bra butikker her i Leon. I dag skal jeg gjøre lekser hadde jeg tenkt.. Men nå begynner klokka og nærme seg halv to, og jeg har ennå ikke åpnet noen bok. Jeg henger litt etter i spansken. Guer meg til eksamen.. Jeg bestemte meg i begynnelsen av oppholdet her at jeg skulle være sååå flink. Ikke noe skippertak som jeg pleier å gjøre. Det er visst ikke så bra når man skal lære seg språk. Men nå virker det som at jeg må ty til den gamle metoden igjen..

Nå gleder jeg meg faktisk til å komme hjem! Møte gode venner og familie. Spise mamma sin middag :) Stillhet!! Alle bråker så mye her i Nicaragua.. aldri fred.. Enten spiller frisørsalongen ved siden av kjempehøy musikk. Ellers skyter noen raketter.. Ellers er det et eller annet som skal feires og skolebarna går i tog i gatene med faner og slagrop (det er egentlig bare litt moro å se på da). Akkurat nå var det en bilalarm som ble utløst igjen.. de er helt ville her nede. Og hvis alle menneskene sover, tar dyrene over. Også blir det deilig å slippe alle de ekle guttene på gaten.. og alle menneskene som stirrer... Også den irriterende dårlige effektiviteten på supermarkedet. Jeg blir ofte oppgitt. Men jeg er ikke lei av å bo her, trives fortsatt veldig bra :) Men det blir allikevel litt godt å komme seg hjem. Får håpe godværet holder seg.

Nå har jeg bare en liten historie til å fortelle.. Fant ikke noe passende avsnitt å putte den inn i, så den kommer litt sånn akkurat her egentlig. En gang forrige uke gikk jeg en tur alene på stranda og hørte på musikk. Da jeg hadde kommet like utenfor studiesenteret igjen kommer det plutselig seks hunder løpende mot meg. De bjeffet, knurret og viste tenner. Jeg ble veldig skremt. Den ene hunden var på det nærmeste ca. 1 meter fra meg, og i ett sekund var jeg sikker på at den skulle hoppe og angripe meg. Jeg var livredd, men greide å beholde roen. Jeg prøvde å ikke se dem i øynene, snudde meg og bevegde meg langsomt fra dem. Jeg har nemmelig lært at på hundespråk betyr det å snu ryggen til at man ikke er ute etter bråk. Hvertfall så lot de meg gå inn i hagen til skolen. Det litt morsomme var at da de hundene først kom løpende mot meg, så jeg opp til Hanne og Kenneth som satt i strandstolene rett utenfor gjerdet til hagen. Og da Hanne så hundene løp hun rett inn i hagen, mens Kenneth sitter der stiv som en stokk.. Så jeg følte meg veldig alene... Ikke snakk om noe hjelp her i gården. Men hundene ville vel bare bli mer hissige hvis de hadde gjort noe. Nå synes jeg det er litt skummelt å gå på stranda alene.

Dette ble en lang blogg, selvom jeg trodde jeg ikke hadde noe å skrive om. Lasse sa engang at han at han ville at jeg skulle skrive litt om skolen. Jeg har alltid planlagt det, men innleggene blir alltid for lange. Jeg kan prøve å forklare litt kort. På stranda (30 min med buss) har vi gruppeundervisning i spansk tre ganger i uka. Vi er fem elever i hver gruppe, og en lærer som bare kan spansk. Disse timene er som regel ganske morsomme. Vi gjør muntlige oppgaver. Me gusta la profesora. Se llama Jaqueline. To ganger i uka har vi grammatikk. Dette foregår i byen. Tar et kvarter å gå. I disse timene fryser jeg, for det er air condition der.. Også er jeg trøtt og har problemer med å følge med. Spesielt når jeg ligget etter i undervisningen... En gang i uka er det forlesning i latin amerikanske studier. De er som regel ganske interessante. En gang i uka er det også gruppetime i latin amerikanske studier. Da er det to elever som presenterer et tema hver for seg, også skal hele gruppa diskutere etterpå. Jeg har hatt min presentasjon, den var om protestantisme i latin amerika. Det var litt om skolen :)

For de som ikke skjønte det, forrige gang skrev jeg at jeg syntes det var hyggelig med kommentarer for å hinte om at de som ikke skriver kommentarer gjerne kunne legge igjen en. Selvom dagens innlegg kanskje ikke var så interessant.. Men jeg liker å få kommentarer fra de som alltid legger igjen, og spesielt fra de som aldri legger igjen :) Beklager at jeg ikke har noe bilder, glemte å ta på strandfesten. De eneste jeg har er av mennesker dere ikke kjenner som spiller vollyball.. Gadd ikke å legge ut de.

!!!Hasta pronto!!!

17.mai, bussjåfør som stikker av, og dansing utenfor kirka

http://www.getjealous.com/getjealous.php?action=playmovie&movie_id=18156&go=carina.moen - Video fra 17. mai! Her kan dere i tillegg sjekke ut Carina sin fine blogg :)

Hmm... Hvor skal jeg begynne....? Nå har det skjedd endel. Fra 17. mai til i dag 27. mai har vi hatt fri, og fått mulighet til å reise. Nesten hele gjengen dro til ambassaden i Managua på 17. mai. Det var veldig gøy! Det var vel egentlig ikke på ambassaden, men hjemmet til ambassadøren. Det var utrolig fint! Først var det endel taler, noen på norsk og noen på spansk. Og så var det noen barn fra den svenske skolen i Managua som sang for oss. De var ganske søte.. men de sang på svensk da, hehe. Etter det gikk vi i tog rundt og rumdt i hagen, kjempemoro! Så fikk vi pølser, is og kaker. Til slutt var det forskjellige leker; kaste ball på kjegler, sekkeløp og tautrekking. Vellykket feiring :) Vi ble i Managua den natten fordi vi skulle jo ut og reise omtrent alle mann, og alle busser og fly går derfa.

Nå skal jeg skrive noe litt forvirrende, så vær forberedt. Min egentlige plan for friuka var å reise til Costa Rica, til et sted som heter Monte Verde. Men så kom en og sa at hun ville dra til Guatemala, og da sa jeg at det ville jeg også. Men denne jenta fant ut at hun ikke hadde nok penger. Da hang jeg meg på Costa Rica-folka igjen. Jeg visste ingenting om dette Monte Verde-stedet, men etter jeg leste litt om det fant jeg ut at det var i regnskogen.. Hørtes ikke så fristende ut. Og jeg har ikke malaria-tabletter. Dette var to dager før avreise. Jeg ombestemte meg, og sa jeg skulle bli med til Corn Islands. Corn Islands er to øyer på Nicaraguas østkyst. Dette var ikke noe jeg brant veldig for.. For disse øyene er veldig stille. Strandliv er det som foregår der. Jeg syns det blir litt kjedelig i lengden. Men jeg tenkte at kanskje jeg fikk gjort mye lekser der, så dette var min plan. Det jeg egentlig hadde lyst til var å reise til Guatemala. Min romkamerat (venninne?), Carina, skulle reise dit, men jeg hadde fått inntrykk av at hun ville reise alene. Derfor turte jeg ikke helt å spørre henne. Men jeg fant ut at hun ikke hadde noe i mot om jeg ble med. Jeg bestemte meg for å bli med henne 10 minutter før vi kjøpte bussbilletter. Hun skulle nemmelig først til Utila i Honduras med Ole og Kenneth.

Kl. 05 dagen etterpå satte vi oss på bussen til San Pedro i Honduras. Jeg visste enda lite om hva planen var. Etter et par timer på bussen spurte jeg hvor lang tid bussturen skulle ta. Svaret var 12 timer.. hehe. Vi kjørte nesten gjennom hele Honduras. Mye flott natur der! Ganske merkelig, men det tok ikke lang tid etter vi krysset grensen til Honduras at vi så forskjeller. Det er veldig grønt der. Masse fjell. Nicaragua har også flott natur, men det er litt brunere der og mye søppel mange steder. At landet er hakket rikere så vi også. I Nicaragua er det mange hus/hjem som egentlig ikke er noenting.. Mye kreativitet ute på gang når det gjelder hva man kan bygge hus av; papp, søppelposer, plankerester ect. Gjerne alt mikset sammen. I Honduras var det mer ordentlige hus. Bussturen gikk egentlig ganske fort, men jeg hadde et problem; magen min var litt dum.. En ting jeg ikke hadde tenkt på var å ta med dopapir, og det var det vel på omtrent ingen av doene på pausestedene som hadde det. Heller ikke på doen på bussen. Den manglet i tillegg lås.. så dette var litt ekkelt..

Vi overnattet i en by som heter Ceiba. Fra den byen tok vi båten til en øy som heter Utila. Carina og jeg skulle bare være der noen få dager, mens Ole og Kenneth skulle ta dykkelappen. Denne øya er vel egenltig dedikert til dykking. Carina og jeg var omtrent de eneste som ikke dykket der. Men vi snorklet da, og det var fint. Også hadde vi ferie :) Virker forrsten som at denne øya holder på å bli kolonisert av nordmenn. Det var så mange norske jenter der! Ganske rart, på denne lille øya i Honduras er det masse norske jenter, men ingen norske gutter og ingen svensker eller dansker. Hmm.. Var ganske uvant å være på et turiststed. Jeg fant ut på denne turen at jeg har blitt ganske glad i León :) På Utila var den fineste baren jeg noen gang har sett! Alle bildene ble ganske dårlige, men jeg kan prøve å besrive. Det var som Wonderland. Baren var bygget oppe i et tre. Derfra gikk det en brod som førte til tunneler, trapper.. mye rart.. Alt var dekorert med skjell og glass i masse farger. Utrolig fint. Det er 15 år siden de begynte å bygge Treetanic som det heter, og de er fortsatt ikke ferdige. Vi kom til Utila lørdag 19. mai, og Carina og jeg dro derfra tirsdag morgen.

Første resiemål var nå Cupan Ruinas ved grensen til Guatemala. Vi tok en buss som skulle gå direkte til Copan, men skulle stoppe en stund i San Pedro. Da bussen hadde kommet seg til San Pedro drev sjåføren og kjørte rundt og rundt.. Kjørte forbi de samme stedene flere ganger. Etter en stund innrømmet sjåføren at han ikke visste hvor busstasjonen var. Med litt hjelp fra folk på gata fant han etterhvert fram. Omtrent 15 minutter etter vi hadde kjørt fra San Pedro stopper plutselig bussjåføren bussen, går ut, løper over veien og tar en taxi! Dette var helt sykt.. Nå var det bare Carina, jeg og en annen dame på bussen. Carina og jeg hadde ikke peiling på hva som skjedde. Etter omlag 20 minutter kommer han tilbake med en 3 meter lang stang som han tydeligvis hadde glemt. Rar opplevelse. Vi kom oss hvertfall til Copan Ruinas den kvelden. Vi fikk lagt oss inn på et koselig hotell, og fikk en varm dusj for første gang på to måneder! Også var det tv der! Også for første gang på to måneder :) Dagen etter så vi på Maya-ruiner som er det som trkker turister til dette stedet. Det var interessant og spennense.. Men veeeeeldig varmt. Samme dagen tok vi buss til Antigua i Guatemala.

Antigua kunne ligne litt på León, bare finere og bedre bevart. Også var det mange indianere ute og gikk i gatene. Har ikke sett en eneste indianer i Nicaragua. Veldig koselig by, men i tillegg veldig turistby. Mye var lagt opp for turisme. Vi la oss inn på enda et koselig hotell. Hjemmekoselig er nok den riktige beskrivelsen. Det var syv rom og tre bad. Og en koselig familie som bodde der. De var litt besatt av å brette svanelignende kanter på dorullen sekundet etter noen hadde vært på do og ødelagt den forrige svanen. Dette ble litt irriterende etterhvert. Den første dagen så vi oss om i byen. Så på fine kirker og sånn. Også dro vi på et kjempestort marked! Var som en labyrint! Vi kjøpte oss et skjørt hver og genser. Genser var nemmelig noe jeg ikke hadde pakket, og Antigua var veldig kalt i forhold til León. Også har vi kjøpt oss nok smykker til å åpne smykkebutikk..

Fredagen og lørdagen hadde vi privattimer med hver vår spansklærer. Fem timer begge dagene. Det var veldig slitsomt. Man konsentrer seg jo veldig når man skal snakke spansk, og jeg er i tillegg ganske dårlig. Men det var nok nyttig med disse timene. I gruppetimene i Nicaragua sier jeg ingenting hvis det ikke er apsolutt nødvendig. Og da består det som regel av kun ett eller to ord. Nå fikk jeg bevist for meg selv at jeg faktisk greier å snakke litt spansk. Forresten så er det mange som drar til akkurat Antigua for å lære seg spansk. Her bor de i vertsfamilier og har privarundervisning med egen lærer fire timer daglig. Disse lærer omtrent det vi lærer etter tre måneder på bare to uker. Men jeg tror ikke vertsfamilie er noe for meg. Jeg trives så godt på Casa Iguana (huset jeg bor i). Også er det ingenting jeg skal bruke spansk til. Denne turen tar jeg mest for å oppleve nye ting. Ellers i Antigua spiste vi vi myyye... Mye usunt.. Fra og med i morgen, mandag, skal vi bare spise sunt :) For nå føler jeg meg som en ballong fylt med poteter.

Jeg kom plutselig på at jeg var i San Juan del Sur for noen uker siden. Dette stedet ligger sør i Nicaragua ved grensen til Costa Rica. Det er det meste populære turiststedet. Dette bildet er fra fisketuren vi ble med på der. Fisketuiren var superhyggelig. Ellers var langhelgen litt så som så. Jeg irriterte meg over de amerikanske turistene der.. De snakker så høyt! Mange rike amerikanske tenåringer som roper til hverandre på resturanter. Men en ganske artig ting som skjedde der var at vi danset utenfor kirken kl. 04:30 om natten. Sånn skjedde dette: Jeg hadde gått inn på rommet mitt for å legge meg. Fem minutter etter at jeg hadde lukket døra hører jeg plutselig kjempehøy korpsmusikk ute i gata og raketter! Kl. halv fem om morgenen! Dette er egentlig litt typisk Nicaragua. De er glad i å skyte raketter.. Uten noen annen grunn enn at de har mulighet.. så derfor gjør de det. Men hvertfall, jeg gikk ut døra for å se hva som foregikk. Jeg fant ut at det var utenfor kirken. På vei dit møtte jeg de andre medstudentene mine, og vi danset utenfor kirken til musikken helt til sola stod opp. Da begynte små nicaraguanere å piple ut fra hjemmene sine for å dra på jobb. Vi fant ut at det var på tide å legge oss. Så sånn var det :)

Hvertfall, det var det! Har ikke skjedd så mye mer tror jeg.. Takk for hyggelige kommentarer forrsten! Jeg elsker å få kommentarer :) Moro å se hvem som leser bloggen! Stor klem!

Bondegård og krokodillesafari

Fredag 4. mai dro vi alle til en gård like ved en by som heter Matagalpa. "Vi" vil si 17 norske studenter, en svensk student, kjæresten til en av studentene som kommer fra Elsalvador, spansklæreren, læreren i latinamerikanske studier, feltsjefen, hjelperen til feltsjefen, og bussjåføren. Vi var der fra fredag til søndag. Vi ble fortalt at turen skulle ta 4-5 timer, men den tok 7.. Det var mye dårlige veier, og bussen vår, en gul BlueBird, er ikke av den raskeste sorten, bare i nedoverbakker. Matagalpa er en fjellby, så på denne veien fikk nok ikke den stakkars bussen vist hva den er god for, hehe.

Vi kom fram i 21-tiden, og det tok ikke lang tid før vi merket hva slags rart sted vi hadde kommet til. Insektene var gedigene!! Med engang vi var fremme løp jeg på do. Midt i gjøremålet midt kom en flyvende bille på størrelse med et hønseegg flyvende rundt hodet midt! Og jeg skrek og skrek, for jeg kunne jo ikke løpe ut med en gang med tanke på at jeg satt jo på do. Jeg kom meg ut etterhvert, og vi fant ut at dette var noe vi bare måtte vende oss til. Det som var litt ekkelt var at de var så glad i å sette seg på oss.. De var ikke farlige da. Disse store billene var noen rare insekter som lever i mange år under jorda, også kommer de opp én gang hvert tiende år i én dag for å formere seg. Det var et konstant bråk fra insektene..

Dagen etter fortalte eieren av gården litt om gården. Det er en økologisk gård. Jeg var litt dårlig til å følge med, så jeg kan ikke fortelle så altfor mye om det. Det er mye som blir litt kjedelig å høre på når det blir brukt tolk. Gården var hvertfall økologisk. Den hadde mange dyr og en kaffeplantasje. Også får turister bo der.

Vi fikk se mye rart der! I trærene bodde det brøleaper, de lager rare lyder. Også så vi dåvendyr, men det var på så lang avstand. Det jeg så og greide å få bilde av var en gråaktig pelsklump i et tre. Grisene de hadde var så svære og feite at de knapt greide å bevege seg! De var så utrolig store! Dessverre ser de ikke noe store ut på bildene jeg har.. Ingen ville hoppe over og bli tatt bilde av med dem, hmm... Etter vi hadde blir vist rundt på gården, dro vi til en foss og badet. Det var deilig å endelig få en dusj med litt trykk i, selvom dette var vel i meste laget. Dusjene vi har hjemme er bare kaldt vann (ikke det at vi trenger varmt) og kjempedårlig trykk. De er i sånne boder, og hvis mer enn to stykker dusjer samtidig forsvinner vannet. Da må man nøye seg med bøtta med vann og øse som står inne på dusjen. Merkelig nok savner jeg faktisk ikke engang dusjen hjemme. Men hvertfall, tilbake til turen. Det var herlig å bade. Etter det dro noen av oss og re på hester. Jeg liker veldig godt å ri, har lyst til å gjøre mer av det. Men disse hestene her syntes jeg bare synd på. De var jo så slitne og daffe.. Det er jo ikke noe gøy å ri på en hest du merker ikke vil bli ridd. Den var bare lei seg.

Den kvelden var det fest fra kl 19 til 04. Det var kjempegøy! Jeg er her med en utrolig fin gjeng, og vi har det veldig moro sammen. Vi får et litt annerledes forhold til lærerene her også når de også er med på festen. Dagen etter var det frokost kl. 07, og avreise kl. 09. Det var en litt annereldes, litt mer sliten gjeng som dro hjem på søndagen enn den som hadde kommet opp på fredagen. Vi stoppet innom en sigarfrabrikk i en by som heter Esteli. Alle utenom meg og en annen kjøpte sigarer..

I går, onsdag, var seks av oss på krokodillesafari. Det var deilig å komme seg på båttur. Vi så mange så krokodiller, og en kjempestor en! Den var sånn ordentlig, sånn som Steve Erwind engang i tiden pleide å fange. Merkelig nok var det ikke skummelt i det hele tatt. Nå kjenner hvertfall dere der hjemme en jente som har både vært på en vulkan, sett brøleaper og dovendyr, og sett krokodiller :)

Denne helgen har vi langhelg sånn at vi kan reise litt. Jeg og noen andre skal til et sted som heter San Juan Del Sur. Det er visst et surfested. Jeg vet ikke så mye om det, jeg bare hang meg på. Jeg brukte veldig lang tid på å bestemme om jeg skulle dra til Granada eller San Juan. I sånne situasjoner merker jeg hvor uselvstendig jeg er. Jeg har store vansker for å greie å avgjøre ting på egenhånd. Men nå skal jeg hvertfall til San Juan. Granada er en annen koloniby i Nicaragua, men den skal være litt finere enn León. Også er den rett ved sjøen. Men jeg kan dra dit en annen gang. Ellers starter vi med "prosjektuke" også kalt "friuke" fra 17. mai. En venninne av meg her har snakket om et sted i Costa Rica som høres veldig fint ut. Kanskje det blir det. På 17. mai skal vi på ambasaden i Managua (hovedstaden). Spansklæreren hintet til at det kanskje kom til å blir kjedelig, men det blir vel det man gjør det til. Vi kan jo lage litt stemning der :)

Dette tror jeg var alt jeg hadde å oppdatere dere med. Forresten så var det en som la igjen en kommentar og spurte om jeg foret de tynne hestene. Jeg vet ikke hvem dette mennesket er, men jeg har ikke foret dem nei. Det er ikke så mye gress på bakken her, hehe. Også ser jeg de fleste av dem mens vi sitter på skolebussen på vei til stranden.

Er det noen som lurer på noe mer? Noe dere vil jeg skal skrive om i neste innlegg?

Stor klem til dere alle!

Vulkantur, ruintur, konserter, mennesker og dyrehold!

Dette er ikke den vulkanen vi gikk opp, men den som ligger
bak gamle León.

Ja, da har det gått ennå en uke! Forrige søndag var vi på tur på en vulkan som heter Cerro Negro. Der var det mye sand! Oi, så sandete jeg var da jeg kom hjem... Det var deilig å komme seg litt opp i høyden og få litt vind da.. Tror vi brukte sånn ca mellom 45 min og 60 min på å komme oss opp. Ned tok det kanskje 5 min, hehe. For man løp ned! Det var kjempegøy! Og bratt! Og fort! Noen leide seg noen brett som man kunne ake på ned også. Jeg gadd ikke det, fordi da måtte jeg bære det opp.. også tror jeg det nesten var like gøy å løpe ned. På tilbakeveien fikk vi sitte på taket på bussen et lite stykke, det var gøy!

På tirsdag var vi på tur til gamle León. Den ble forlatt på 1600-tallet pga mange grunner; den var plassert under to vulkaner, ikke så smart.. men europeerne visste jo ikke hva en vulkan var, så hver gang den lagde skjelvinger i jorda trodde de bare det var Gud som skjeftet litt på dem, noe de syntes han hadde grunn til, hehe. En annen grunn til flyttingen var at de hadde gått tom for indianere der, det ville si slutt på arbeidskraft, så de måtte dra og finne seg nye. Den gamle byen ble begravet etter et vulkanutbrudd, og ble første funnet igjen på 60 eller 70-tallet. Det vi så av byen nå var bare noen slags ruiner.. Var spennede å høre om historien da!

Hver onsdag er det konsert på en bar jeg ikke husker navnet på. Der møtes alle omtrent.. Alle vi studenter er der, alle lærerene, salsalæreren var der, og til og med hun som jobber der vi bor. Hehe, hun fikk vel endelig fri da alle vi dro ;) Denne onsdagen var det en lokal Carola som sang. Hun var kjempeflink! I tillegg til mange fine spanske sanger, sang hun også noen engelske som vi kunne synge med på. Det var kjempebra stemning! Åh, det var så gøy! På lørdag var vi på en mer ordentlig konsert, hvor billetten kostet hele 100 cordobas (ca. 30 kr) i stedet for Carola sin som kostet 20 cordobas (ca 7 kr), hehe. Ting er så sykt billig her! Det meste er vel sånn mellom 5 og 10 ganger billigere her enn i Norge.

På fredag var vi på en resturant for å feire bursdagen til en fyr her. Også var det bandet som spilte for oss på velkomsfesten der. Også sa hun ene av oss til dem at han ene hadde bursdag, så bandet stilte seg rundt bordet vårt og sang. og sang.... og sang... og mens de hadde pause var det et annet band som tok over på et annet bord. Og de spilte så høyt! Og vi ble ikke kvitt dem! Vi fikk jo ikke snakket sammen.. Alle var litt redde for å virke frekke, så vi syntes det var litt ekkelt å si ifra, men til slutt måtte vi bare det. Men det bordet ved siden av oss likte de så godt, så de fikk dem til å spille der.. så vi ble aldri kvitt dem. Det ble litt dårlig stemning den kvelden.

Noen ville at jeg skulle skrive litt om hvordan menneskene er her i Nicaragua, og det kan jeg gjøre. Først svarte jeg at jeg ikke hadde snakket med så mange, men det var jo litt feil. Hun som på en måte er husmor i huset, Sonja, er jo her hver dag, også feltsjefen, Rigo, også to lærere Carolina og Jaquelin. Alle de er veldig greie, smiler og ler og tuller masse! Ellers er det de som er på gata, de er ganske annerledes.. Det er irriterende å gå ut på gata; mange som stirrer, biler som tuter, gutter som kysser og roper ting etter oss.. Jeg lurer på om de gjør det for å erte oss, eller om de tror at vi liker det. Jaja, men sånn er det visst bare her. Men generelt synes jeg menneskene er åpne og blide. Alr er så fritt her, ikke så mange regler å forholde seg til :)

En annen ting jeg har lyst til å skrive litt om er dyrehold her. For dere som har sett på Animal Cops på Animal Planet; de ville hatt en stoooor jobb her. Det er så mange tynne, beinete hester her.. også får de dem til å trave på asfalten sammen med alle bilene. Jeg liker ikke helt å se det. Men det er jo et etisk dilemma. For de som har disse hestene, har ikke så mye selv. Er det da riktig å kjøpe en hest de ikke har råd til å fore ordentlig? De trenger vel hesten også til å få gården til å gå rundt, sånn at de greier å leve selv. Jeg vet ikke hva den riktige løsninger er.. Her om dagen så jeg en hest som hadde fått forbena sine bundet sammen sånn at den ikke skulle stikke av. Derfor drev den og hoppet rundt på en rar måte.. stakkars.. Har sett flere med kjøttsår på magen også. Det kommer sikkert av at den har hatt på salen for lenge, eller feil. Flere av grisene og kuene har fått bundet fast planker som står oppover i et kryss på nakken. Dette er visst fordi de har lært seg å krype under gjerdet. Ser ganske rart ut. På studiestedet på stranden, har de et bur med et kjemperart dyr inni. Det ser ut som en blanding mellom en kengeru, gris og ekkorn.... Jeg kommer til å grue meg til lunch den gangen det buret står tomt.

Dette er vel det som har skjedd denne uken. Neste helg skal vi på utflukt til noe jeg aldri fikk helt med meg hva var. Også er det mange her som er interessert i frivillighetsarbeid. Rigo nevnte flere ting mange kunne gjøre, blant annet hjelpe en venn av han med å male veggmaleri på en vegg. Noen sa at jeg var interessert i tegning og maling, så jeg skal visst være med på det.. vet ikke helt hva det er engang da... hehe. Blir sikkert gøy allikevel, da får jeg satt noen spor etter meg i denne byen :)

Glad i dere alle! Klem

Skumle biler, Åge og Alf på spansk, og en forstuet tå

Nå er jeg sinna, skrev et kjempelangt innlegg her, også greide jeg å miste alt jeg skrev.. Får prøve å huske det da.. Egentlig hadde jeg planlagt å oppdatere på mandag, for i dag skulle jeg lese til prøve. Men hvis dere prøver å lese denne artikkelen på bildet, skjønner dere kanskje hvorfor jeg har gitt opp..

For dere der hjemme føles det vel som at jeg akkurat har dratt, men for meg føles det som at jeg har vært her en evighet! Jeg har opplevd så mye denne uken. Jeg kan begynne å skrive litt om byen. Den ser ganske sliten ut, men den har nok engang vært veldig fin. Det er en gammel koloniby, så det er endel gamle katedraler her. Gatene er smale og som oftes fulle av mennesker. Overalt er det små boder som seller alt fra frukt, godteri, suppe til mobiler, bukser og CD'er. Menneskene virker hyggelige og blide, men jeg kan jo ikke noe spansk ennå. Hver gang jeg skal krysse en vei føler jeg at jeg setter livet midt på spill. Tror det er noe vi ikke har skjønt ennå innen "gå-over-veien-systemet" her, hvis de har noe i det hele tatt. Det skjer ofte når jeg skal gå over veien at en bil som egentlig er ganske langt unna plutselig setter opp farten og prøver å drepe meg, hehe. Det er ikke veldig mange tiggere. Hadde vel vært mer hvis León hadde vært en større turistby. Når vi tar bussen til studiesenteret på stranden ser vi endel fattigdom. Forresten, den bussturen tar 30 min, men det går så fort. Det er alltid så mye spennende å se på ut fra vinduet.

Skolen begynte denne uken. Alle timene har gått greit. Noen timer er på stranden og noen i byen. Deilig å være på stranden, litt luftigere!

I går var det introduksjonsseminar for latin-amerikanske studier. Det var faktisk veldig interessant. Hadde forventet meg en dag med bare lange kjedelige forelesninger, men alle var veldig spennende. Nicaragua har mye historie. I tillegg kom det to musikere som spilte og sang nicaraguanske sanger for oss. De var utrolig flinke! Hun ene har bodd i Norge. Der kom hun borti sanger av Alf Prøysen. Hun har oversatt endel av dem, og for oss sang hun "Juan Sombrerero", også kalt "Jørgen Hattemaker" hehe. Hun har også spilt inn noen sanger med Åge Aleksandersen. Blant annet en nicaraguansk verson av "Akkurat no". Noen fra tv i Nicaragua spurte om tillatelse for å bruke den. Etter det har den sangen vært en hit her :) Pussig, eller hva?

På kvelden var det velkomsfest. Det var kjempegøy! Vi har blitt lite jålete her, så det var gøy å pynte og sminke seg. Det ble servert middag og en velkomsdrink bestående av rom og frukt. Den var veldig god! Midt under middagen kom det plutselig noen trubadurer og spilte for oss! Alle, utenom lærerene som hadde arrangert det, ble veldig overrakset! Etterhvert begynte det å regne litt. Jeg skulle løpe over plassen over til et rom. Også skle jeg på steinhellene som hadde blit våte.. Derfor våknet jeg i dag med en forstuet tå og et stort blåmerke, hehe.

Fra mai går det gradvis over til regntid. Det vil heldigvis ikke si at det regner hele tiden. Vi merker godt at luften er veldig fuktig.

I morgen skal vi på tur til en vulkan som heter Cero Negro. Det blir sikkert spennende! Jeg blir fortsatt glad for kommentarer! Dette innlegget ble omtrent halvparten av det forrige.. Det er litt kjedelig å skrive egentlig, hehe. men men..

Stor klem!

Fremme!

Jepp, da er jeg fremmme :) Flyreisen gikk kjempebra. Reiste sammen med et par andre som jeg møtte på flyplassen. Flyet til Miami var råflott!!!!! Alle hadde hver sin tv med masse kanaler. Man kunne se på filmer som Blood Diamond, den nye James Bond, Holliday, pluss serier som Friends, kongen av queens osv. Ble bare til at jeg ikke greide å bestemme meg for hva jeg skulle se på. Så på alt egentlig, hehe. Også fikk man tønnevis av mat.. Bagasjen min kom fra da! Men den har blitt ransakt i USA. Hengelåsen var av, og masse rot oppi.. hmm..

Da vi kom fram i Managua hadde vi vært våkne i over 24 timer, så vi var kjempetrøtte. Lokal tid var vsånn 19:00 circa, men det var stupmørkt og vaaaaarmt! Hadde ingen anelse om at det skulle være så varmt, spesielt om natten. 30 grader er mye varnere her enn hjemme pga den fuktige luften, er lommert hele tiden på en måte. Rommene er fine når man har vendt seg til dem. Ble litt overrasket først, men de er egentlig greie. Do og dusj er i sånne båser. Ikke noe luksus, men sånne ting er vel jeg ganske vandt til etter endel båtferier med Kalypso I, hehe. Vi har veldig fin uteplass. Hengekøyer og palmer! Digg :) Men i morgen begynner skolen, ikke mer ferie da kanskje.

I går så vi oss rundt i byen. Mye liv overalt, masse mennesker. Man føler seg ganske trygg her da. Det er mange politimenn som står forskjellige steder mer hagle og sånn, hehe. Også alltid en sånn politimann ved minibankene. På kvelden dro noen av oss ut på byen, det var gøy! Møtte noen surfer-amerikanere og sånn, hehe. Var liveband der som spilte latinomusikk, veldig bra stemning!

Kjøpte lokalt sim-kort i går, Moviestar, men får det ikke til å virke. Litt irriterende. Noen har kjøpte en billig mobil her da, 30 dollar. Kanskje jeg gjør det i stedet. Vi er bare 19 stykker da!Vanligvis er visst gruppene på 70 stykker. Men det er alle enige om at er bra. Nå bor vi på samme sted, og alle har blitt ganske godt kjent med hverandre.

Blir spennende med skolen i morgen da! Håper det ikke blir veldig vanskelig og sånn.. Men dette var vel alt som har skjedd hittil :)

Savner dere alle! Jeg blir veldig glad for kommentarer forresten! Både fra familie og venner :)

Stor klem!

Ps. har glemt litt å ta bilder, så de er kanskje ikke så spennende de jeg har. Skal prøve å få tatt fler av byen og sånn.

Én dag til avreise!

Ok, i morgen kl. 20:25 går flyet mitt til London. Der skal jeg overnatte. Så flyr jeg til Miami, og så til Managua (hovedstaden i Nicaragua). I Managua er det satt opp buss for oss til León.

Av en eller annen grunn er jeg helt rolig.. Skremmende rolig egentlig. Kanskje nervene kommer i morgen, håper ikke det da, hehe. Nå sitter jeg og tenker på om jeg burde dra ril Sandvika og kjøpe noen ting, eller om man får tak i det i Nicaragua. Hmm... Hørt at Managua har endel Amerika-aktige kjøpesentere. Je-je.......

Dette var vel kanskje ikke så veldig interessant innlegg, hehe, men var litt dumt at det stod 26 dager til avreise her. Hvertfall drar jeg i morgen alle sammen!! Nå må jeg pakke videre, og finne den fordømte laderen til kameraet mitt!!