Fredag 4. mai dro vi alle til en gård like ved en by som heter Matagalpa. "Vi" vil si 17 norske studenter, en svensk student, kjæresten til en av studentene som kommer fra Elsalvador, spansklæreren, læreren i latinamerikanske studier, feltsjefen, hjelperen til feltsjefen, og bussjåføren. Vi var der fra fredag til søndag. Vi ble fortalt at turen skulle ta 4-5 timer, men den tok 7.. Det var mye dårlige veier, og bussen vår, en gul BlueBird, er ikke av den raskeste sorten, bare i nedoverbakker. Matagalpa er en fjellby, så på denne veien fikk nok ikke den stakkars bussen vist hva den er god for, hehe.
Vi kom fram i 21-tiden, og det tok ikke lang tid før vi merket hva slags rart sted vi hadde kommet til. Insektene var gedigene!! Med engang vi var fremme løp jeg på do. Midt i gjøremålet midt kom en flyvende bille på størrelse med et hønseegg flyvende rundt hodet midt! Og jeg skrek og skrek, for jeg kunne jo ikke løpe ut med en gang med tanke på at jeg satt jo på do. Jeg kom meg ut etterhvert, og vi fant ut at dette var noe vi bare måtte vende oss til. Det som var litt ekkelt var at de var så glad i å sette seg på oss.. De var ikke farlige da. Disse store billene var noen rare insekter som lever i mange år under jorda, også kommer de opp én gang hvert tiende år i én dag for å formere seg. Det var et konstant bråk fra insektene..
Dagen etter fortalte eieren av gården litt om gården. Det er en økologisk gård. Jeg var litt dårlig til å følge med, så jeg kan ikke fortelle så altfor mye om det. Det er mye som blir litt kjedelig å høre på når det blir brukt tolk. Gården var hvertfall økologisk. Den hadde mange dyr og en kaffeplantasje. Også får turister bo der.
Vi fikk se mye rart der! I trærene bodde det brøleaper, de lager rare lyder. Også så vi dåvendyr, men det var på så lang avstand. Det jeg så og greide å få bilde av var en gråaktig pelsklump i et tre. Grisene de hadde var så svære og feite at de knapt greide å bevege seg! De var så utrolig store! Dessverre ser de ikke noe store ut på bildene jeg har.. Ingen ville hoppe over og bli tatt bilde av med dem, hmm... Etter vi hadde blir vist rundt på gården, dro vi til en foss og badet. Det var deilig å endelig få en dusj med litt trykk i, selvom dette var vel i meste laget. Dusjene vi har hjemme er bare kaldt vann (ikke det at vi trenger varmt) og kjempedårlig trykk. De er i sånne boder, og hvis mer enn to stykker dusjer samtidig forsvinner vannet. Da må man nøye seg med bøtta med vann og øse som står inne på dusjen. Merkelig nok savner jeg faktisk ikke engang dusjen hjemme. Men hvertfall, tilbake til turen. Det var herlig å bade. Etter det dro noen av oss og re på hester. Jeg liker veldig godt å ri, har lyst til å gjøre mer av det. Men disse hestene her syntes jeg bare synd på. De var jo så slitne og daffe.. Det er jo ikke noe gøy å ri på en hest du merker ikke vil bli ridd. Den var bare lei seg.
Den kvelden var det fest fra kl 19 til 04. Det var kjempegøy! Jeg er her med en utrolig fin gjeng, og vi har det veldig moro sammen. Vi får et litt annerledes forhold til lærerene her også når de også er med på festen. Dagen etter var det frokost kl. 07, og avreise kl. 09. Det var en litt annereldes, litt mer sliten gjeng som dro hjem på søndagen enn den som hadde kommet opp på fredagen. Vi stoppet innom en sigarfrabrikk i en by som heter Esteli. Alle utenom meg og en annen kjøpte sigarer..
I går, onsdag, var seks av oss på krokodillesafari. Det var deilig å komme seg på båttur. Vi så mange så krokodiller, og en kjempestor en! Den var sånn ordentlig, sånn som Steve Erwind engang i tiden pleide å fange. Merkelig nok var det ikke skummelt i det hele tatt. Nå kjenner hvertfall dere der hjemme en jente som har både vært på en vulkan, sett brøleaper og dovendyr, og sett krokodiller :)
Denne helgen har vi langhelg sånn at vi kan reise litt. Jeg og noen andre skal til et sted som heter San Juan Del Sur. Det er visst et surfested. Jeg vet ikke så mye om det, jeg bare hang meg på. Jeg brukte veldig lang tid på å bestemme om jeg skulle dra til Granada eller San Juan. I sånne situasjoner merker jeg hvor uselvstendig jeg er. Jeg har store vansker for å greie å avgjøre ting på egenhånd. Men nå skal jeg hvertfall til San Juan. Granada er en annen koloniby i Nicaragua, men den skal være litt finere enn León. Også er den rett ved sjøen. Men jeg kan dra dit en annen gang. Ellers starter vi med "prosjektuke" også kalt "friuke" fra 17. mai. En venninne av meg her har snakket om et sted i Costa Rica som høres veldig fint ut. Kanskje det blir det. På 17. mai skal vi på ambasaden i Managua (hovedstaden). Spansklæreren hintet til at det kanskje kom til å blir kjedelig, men det blir vel det man gjør det til. Vi kan jo lage litt stemning der :)
Dette tror jeg var alt jeg hadde å oppdatere dere med. Forresten så var det en som la igjen en kommentar og spurte om jeg foret de tynne hestene. Jeg vet ikke hvem dette mennesket er, men jeg har ikke foret dem nei. Det er ikke så mye gress på bakken her, hehe. Også ser jeg de fleste av dem mens vi sitter på skolebussen på vei til stranden.
Er det noen som lurer på noe mer? Noe dere vil jeg skal skrive om i neste innlegg?
Stor klem til dere alle!
5 comments:
Hei Christine! Du opplever sannelig mye spennende og eksotisk som ingen andre i familien har vært borte i. Jeg synes det er kjempespennende å lese om alt du opplever, og synes du skal fortsette med å skrive om dine opplevelser og erfaringer. Det er godt å høre at du ikke lengter hjem og har fått gode venner blant de andre studentene. Du tar forresten mange gode bilder. Klem Anne
Hei Christine! så morsomt å lese om alt det du har gjort. bildene er nydelige!krokodillene vil jeg også se, fikk du tatt noen bilder av dem? jeg sender deg snart en mail.. har bare ikke fått gjort det enda :)
savner deg masse!
Hei Christine! Du skriver bra, aldri kjedelig. Jeg er enig med Vic og Anne som skryter av bildene dine. Jeg vil gjerne høre om studiene, og hvordan det går med spansken.
hilsen Lasse
Hei Christine! Fin rapport. Morsomt å følge med deg. Klem fra farmor og farfar.
Jeg har et smykke
Et smykke som aldri tas av
Nær mitt hjerte hviler det
På godt å vondt
Det har ti steiner
Noen større enn andre
Noen sitter bedre fast
Noen har jeg mistet på veien
Noen løsner av seg selv,
Andre løsner jeg
Din sitter godt fast
Nær mitt hjerte
I mitt hjerte
Forskjellige er de ti
Noen er grønne
Noen blå
Forskjellige
Alle sammen
Dypere har du gravd deg
Dypere hos meg
Du har min oppmerksomhet
Jeg savner deg
Post a Comment