17.mai, bussjåfør som stikker av, og dansing utenfor kirka

http://www.getjealous.com/getjealous.php?action=playmovie&movie_id=18156&go=carina.moen - Video fra 17. mai! Her kan dere i tillegg sjekke ut Carina sin fine blogg :)

Hmm... Hvor skal jeg begynne....? Nå har det skjedd endel. Fra 17. mai til i dag 27. mai har vi hatt fri, og fått mulighet til å reise. Nesten hele gjengen dro til ambassaden i Managua på 17. mai. Det var veldig gøy! Det var vel egentlig ikke på ambassaden, men hjemmet til ambassadøren. Det var utrolig fint! Først var det endel taler, noen på norsk og noen på spansk. Og så var det noen barn fra den svenske skolen i Managua som sang for oss. De var ganske søte.. men de sang på svensk da, hehe. Etter det gikk vi i tog rundt og rumdt i hagen, kjempemoro! Så fikk vi pølser, is og kaker. Til slutt var det forskjellige leker; kaste ball på kjegler, sekkeløp og tautrekking. Vellykket feiring :) Vi ble i Managua den natten fordi vi skulle jo ut og reise omtrent alle mann, og alle busser og fly går derfa.

Nå skal jeg skrive noe litt forvirrende, så vær forberedt. Min egentlige plan for friuka var å reise til Costa Rica, til et sted som heter Monte Verde. Men så kom en og sa at hun ville dra til Guatemala, og da sa jeg at det ville jeg også. Men denne jenta fant ut at hun ikke hadde nok penger. Da hang jeg meg på Costa Rica-folka igjen. Jeg visste ingenting om dette Monte Verde-stedet, men etter jeg leste litt om det fant jeg ut at det var i regnskogen.. Hørtes ikke så fristende ut. Og jeg har ikke malaria-tabletter. Dette var to dager før avreise. Jeg ombestemte meg, og sa jeg skulle bli med til Corn Islands. Corn Islands er to øyer på Nicaraguas østkyst. Dette var ikke noe jeg brant veldig for.. For disse øyene er veldig stille. Strandliv er det som foregår der. Jeg syns det blir litt kjedelig i lengden. Men jeg tenkte at kanskje jeg fikk gjort mye lekser der, så dette var min plan. Det jeg egentlig hadde lyst til var å reise til Guatemala. Min romkamerat (venninne?), Carina, skulle reise dit, men jeg hadde fått inntrykk av at hun ville reise alene. Derfor turte jeg ikke helt å spørre henne. Men jeg fant ut at hun ikke hadde noe i mot om jeg ble med. Jeg bestemte meg for å bli med henne 10 minutter før vi kjøpte bussbilletter. Hun skulle nemmelig først til Utila i Honduras med Ole og Kenneth.

Kl. 05 dagen etterpå satte vi oss på bussen til San Pedro i Honduras. Jeg visste enda lite om hva planen var. Etter et par timer på bussen spurte jeg hvor lang tid bussturen skulle ta. Svaret var 12 timer.. hehe. Vi kjørte nesten gjennom hele Honduras. Mye flott natur der! Ganske merkelig, men det tok ikke lang tid etter vi krysset grensen til Honduras at vi så forskjeller. Det er veldig grønt der. Masse fjell. Nicaragua har også flott natur, men det er litt brunere der og mye søppel mange steder. At landet er hakket rikere så vi også. I Nicaragua er det mange hus/hjem som egentlig ikke er noenting.. Mye kreativitet ute på gang når det gjelder hva man kan bygge hus av; papp, søppelposer, plankerester ect. Gjerne alt mikset sammen. I Honduras var det mer ordentlige hus. Bussturen gikk egentlig ganske fort, men jeg hadde et problem; magen min var litt dum.. En ting jeg ikke hadde tenkt på var å ta med dopapir, og det var det vel på omtrent ingen av doene på pausestedene som hadde det. Heller ikke på doen på bussen. Den manglet i tillegg lås.. så dette var litt ekkelt..

Vi overnattet i en by som heter Ceiba. Fra den byen tok vi båten til en øy som heter Utila. Carina og jeg skulle bare være der noen få dager, mens Ole og Kenneth skulle ta dykkelappen. Denne øya er vel egenltig dedikert til dykking. Carina og jeg var omtrent de eneste som ikke dykket der. Men vi snorklet da, og det var fint. Også hadde vi ferie :) Virker forrsten som at denne øya holder på å bli kolonisert av nordmenn. Det var så mange norske jenter der! Ganske rart, på denne lille øya i Honduras er det masse norske jenter, men ingen norske gutter og ingen svensker eller dansker. Hmm.. Var ganske uvant å være på et turiststed. Jeg fant ut på denne turen at jeg har blitt ganske glad i León :) På Utila var den fineste baren jeg noen gang har sett! Alle bildene ble ganske dårlige, men jeg kan prøve å besrive. Det var som Wonderland. Baren var bygget oppe i et tre. Derfra gikk det en brod som førte til tunneler, trapper.. mye rart.. Alt var dekorert med skjell og glass i masse farger. Utrolig fint. Det er 15 år siden de begynte å bygge Treetanic som det heter, og de er fortsatt ikke ferdige. Vi kom til Utila lørdag 19. mai, og Carina og jeg dro derfra tirsdag morgen.

Første resiemål var nå Cupan Ruinas ved grensen til Guatemala. Vi tok en buss som skulle gå direkte til Copan, men skulle stoppe en stund i San Pedro. Da bussen hadde kommet seg til San Pedro drev sjåføren og kjørte rundt og rundt.. Kjørte forbi de samme stedene flere ganger. Etter en stund innrømmet sjåføren at han ikke visste hvor busstasjonen var. Med litt hjelp fra folk på gata fant han etterhvert fram. Omtrent 15 minutter etter vi hadde kjørt fra San Pedro stopper plutselig bussjåføren bussen, går ut, løper over veien og tar en taxi! Dette var helt sykt.. Nå var det bare Carina, jeg og en annen dame på bussen. Carina og jeg hadde ikke peiling på hva som skjedde. Etter omlag 20 minutter kommer han tilbake med en 3 meter lang stang som han tydeligvis hadde glemt. Rar opplevelse. Vi kom oss hvertfall til Copan Ruinas den kvelden. Vi fikk lagt oss inn på et koselig hotell, og fikk en varm dusj for første gang på to måneder! Også var det tv der! Også for første gang på to måneder :) Dagen etter så vi på Maya-ruiner som er det som trkker turister til dette stedet. Det var interessant og spennense.. Men veeeeeldig varmt. Samme dagen tok vi buss til Antigua i Guatemala.

Antigua kunne ligne litt på León, bare finere og bedre bevart. Også var det mange indianere ute og gikk i gatene. Har ikke sett en eneste indianer i Nicaragua. Veldig koselig by, men i tillegg veldig turistby. Mye var lagt opp for turisme. Vi la oss inn på enda et koselig hotell. Hjemmekoselig er nok den riktige beskrivelsen. Det var syv rom og tre bad. Og en koselig familie som bodde der. De var litt besatt av å brette svanelignende kanter på dorullen sekundet etter noen hadde vært på do og ødelagt den forrige svanen. Dette ble litt irriterende etterhvert. Den første dagen så vi oss om i byen. Så på fine kirker og sånn. Også dro vi på et kjempestort marked! Var som en labyrint! Vi kjøpte oss et skjørt hver og genser. Genser var nemmelig noe jeg ikke hadde pakket, og Antigua var veldig kalt i forhold til León. Også har vi kjøpt oss nok smykker til å åpne smykkebutikk..

Fredagen og lørdagen hadde vi privattimer med hver vår spansklærer. Fem timer begge dagene. Det var veldig slitsomt. Man konsentrer seg jo veldig når man skal snakke spansk, og jeg er i tillegg ganske dårlig. Men det var nok nyttig med disse timene. I gruppetimene i Nicaragua sier jeg ingenting hvis det ikke er apsolutt nødvendig. Og da består det som regel av kun ett eller to ord. Nå fikk jeg bevist for meg selv at jeg faktisk greier å snakke litt spansk. Forresten så er det mange som drar til akkurat Antigua for å lære seg spansk. Her bor de i vertsfamilier og har privarundervisning med egen lærer fire timer daglig. Disse lærer omtrent det vi lærer etter tre måneder på bare to uker. Men jeg tror ikke vertsfamilie er noe for meg. Jeg trives så godt på Casa Iguana (huset jeg bor i). Også er det ingenting jeg skal bruke spansk til. Denne turen tar jeg mest for å oppleve nye ting. Ellers i Antigua spiste vi vi myyye... Mye usunt.. Fra og med i morgen, mandag, skal vi bare spise sunt :) For nå føler jeg meg som en ballong fylt med poteter.

Jeg kom plutselig på at jeg var i San Juan del Sur for noen uker siden. Dette stedet ligger sør i Nicaragua ved grensen til Costa Rica. Det er det meste populære turiststedet. Dette bildet er fra fisketuren vi ble med på der. Fisketuiren var superhyggelig. Ellers var langhelgen litt så som så. Jeg irriterte meg over de amerikanske turistene der.. De snakker så høyt! Mange rike amerikanske tenåringer som roper til hverandre på resturanter. Men en ganske artig ting som skjedde der var at vi danset utenfor kirken kl. 04:30 om natten. Sånn skjedde dette: Jeg hadde gått inn på rommet mitt for å legge meg. Fem minutter etter at jeg hadde lukket døra hører jeg plutselig kjempehøy korpsmusikk ute i gata og raketter! Kl. halv fem om morgenen! Dette er egentlig litt typisk Nicaragua. De er glad i å skyte raketter.. Uten noen annen grunn enn at de har mulighet.. så derfor gjør de det. Men hvertfall, jeg gikk ut døra for å se hva som foregikk. Jeg fant ut at det var utenfor kirken. På vei dit møtte jeg de andre medstudentene mine, og vi danset utenfor kirken til musikken helt til sola stod opp. Da begynte små nicaraguanere å piple ut fra hjemmene sine for å dra på jobb. Vi fant ut at det var på tide å legge oss. Så sånn var det :)

Hvertfall, det var det! Har ikke skjedd så mye mer tror jeg.. Takk for hyggelige kommentarer forrsten! Jeg elsker å få kommentarer :) Moro å se hvem som leser bloggen! Stor klem!