Saturday, April 21, 2007

Skumle biler, Åge og Alf på spansk, og en forstuet tå










Nå er jeg sinna, skrev et kjempelangt innlegg her, også greide jeg å miste alt jeg skrev.. Får prøve å huske det da.. Egentlig hadde jeg planlagt å oppdatere på mandag, for i dag skulle jeg lese til prøve. Men hvis dere prøver å lese denne artikkelen på bildet, skjønner dere kanskje hvorfor jeg har gitt opp..






For dere der hjemme føles det vel som at jeg akkurat har dratt, men for meg føles det som at jeg har vært her en evighet! Jeg har opplevd så mye denne uken. Jeg kan begynne å skrive litt om byen. Den ser ganske sliten ut, men den har nok engang vært veldig fin. Det er en gammel koloniby, så det er endel gamle katedraler her. Gatene er smale og som oftes fulle av mennesker. Overalt er det små boder som seller alt fra frukt, godteri, suppe til mobiler, bukser og CD'er. Menneskene virker hyggelige og blide, men jeg kan jo ikke noe spansk ennå. Hver gang jeg skal krysse en vei føler jeg at jeg setter livet midt på spill. Tror det er noe vi ikke har skjønt ennå innen "gå-over-veien-systemet" her, hvis de har noe i det hele tatt. Det skjer ofte når jeg skal gå over veien at en bil som egentlig er ganske langt unna plutselig setter opp farten og prøver å drepe meg, hehe. Det er ikke veldig mange tiggere. Hadde vel vært mer hvis León hadde vært en større turistby. Når vi tar bussen til studiesenteret på stranden ser vi endel fattigdom. Forresten, den bussturen tar 30 min, men det går så fort. Det er alltid så mye spennende å se på ut fra vinduet.



Skolen begynte denne uken. Alle timene har gått greit. Noen timer er på stranden og noen i byen. Deilig å være på stranden, litt luftigere!


I går var det introduksjonsseminar for latin-amerikanske studier. Det var faktisk veldig interessant. Hadde forventet meg en dag med bare lange kjedelige forelesninger, men alle var veldig spennende. Nicaragua har mye historie. I tillegg kom det to musikere som spilte og sang nicaraguanske sanger for oss. De var utrolig flinke! Hun ene har bodd i Norge. Der kom hun borti sanger av Alf Prøysen. Hun har oversatt endel av dem, og for oss sang hun "Juan Sombrerero", også kalt "Jørgen Hattemaker" hehe. Hun har også spilt inn noen sanger med Åge Aleksandersen. Blant annet en nicaraguansk verson av "Akkurat no". Noen fra tv i Nicaragua spurte om tillatelse for å bruke den. Etter det har den sangen vært en hit her :) Pussig, eller hva?




På kvelden var det velkomsfest. Det var kjempegøy! Vi har blitt lite jålete her, så det var gøy å pynte og sminke seg. Det ble servert middag og en velkomsdrink bestående av rom og frukt. Den var veldig god! Midt under middagen kom det plutselig noen trubadurer og spilte for oss! Alle, utenom lærerene som hadde arrangert det, ble veldig overrakset! Etterhvert begynte det å regne litt. Jeg skulle løpe over plassen over til et rom. Også skle jeg på steinhellene som hadde blit våte.. Derfor våknet jeg i dag med en forstuet tå og et stort blåmerke, hehe.


Fra mai går det gradvis over til regntid. Det vil heldigvis ikke si at det regner hele tiden. Vi merker godt at luften er veldig fuktig.

I morgen skal vi på tur til en vulkan som heter Cero Negro. Det blir sikkert spennende! Jeg blir fortsatt glad for kommentarer! Dette innlegget ble omtrent halvparten av det forrige.. Det er litt kjedelig å skrive egentlig, hehe. men men..


Stor klem!

5 comments:

Anonymous said...

Hei Christine, spennende reportasje. Det virker som det går fort i svingene. Ja, litt jålete så dere ut, ,men er det fest så er det fest. Jeg trodde du hadde lært å ha på sko når du skal løpe, og kan støte bort i harde ting, etter over halve livet på seilbåt. Boksiden du viste så svært akademisk ut, men det er sikkert ikke så umulig som det ser ut..hvis man bruker sunn fornuft.

Jeg må si du er flink til å rapportere!

Hilsen
Lasse

Anonymous said...

Kjære Christine! Jeg skjønner godt at du ga opp den artikkelen, men hvis du følger godt med under forelesningene får du sikkert med deg det viktigste. Ellers er det flott å få et innblikk i det du opplever, både gjennom tekst og bilder. Det viker som du opplever mye morsomt, anderledes og spennende. Stor klem

LeneK said...

Aye!
orket ikke prøve meg på den artikkelen engang. Fikk vondt i hodet med det samme jeg forstørret den! hahaha:) Men frykt ikke, jeg vet du vil klare det. Det er bare å innstille seg på at det er lett, og da blir det jo gjerne det merkelig nok. Ellers virker det som det er helt fantastisk der nede, ut i fra bildene å dømme! (pratet jo litt med deg på msn.) Stakkars tåa di da! får blåse på den fra ut vinduet mitt, så kanskje den blir bra igjen fort fort fort!
stor klem

Vic said...

Hei Christine! så fine bilder du har lagt ut, det ser så deilig ut der du er, med strand, palmer og hengekøyer :) Gøy å lese om alt du gjør/ser! kjempe glad i deg, klem vic

Anonymous said...

Takk for spennende informasjon. Det ser ut til at du trives og gjør det godt. Sett ned farta!Det kan være farlig å konkurrere med biler i gata.
Lykke til videre!
Hilsen farmor og farfar